Byen skal de neste fem årene profileres med to av bokstavene som sarpingene ikke bruker når de skal uttale bynavnet.

Sasjbårr. Sånn sier vi bynavnet, vi som er fra Borgenhaugen eller Lande eller Greåker. SarPSborg, uttalt bokstav for bokstav, føles unaturlig.

Når jeg ringer folk utenbys, kanskje folk som bor og jobber helt inne i Oslo, holder det ikke å presentere seg som en journalist fra SA. Jeg må bruke avisas fulle navn: Sarpsborg Arbeiderblad.

Med tida har jeg fått selvtillit nok på byens vegne til å si Sasjbårr Arbeiderblad. Men da jeg ringte en gallerist på Oslo vest for noen år siden – han tok meg fullstendig på senga med sin jålete vestkantdialekt – ble det ikke bare SarPSborg, det ble til og med Arbeiderblad med tynn l. Som om jeg hadde følelsen av at han så ned på meg fordi jæ prekær som jæ gjør. Eller som om jeg ikke trodde han visste hvor Sasjbårr er.

Samtidig blir jeg småfurten når jeg hører andre sarpinger si at de kommer fra SarPSborg. Det er ingen som kommer fra SarPSborg. Vi som er herfra kommer fra Sasjbårr. Det er ingen som heier på SarPSborg 08, vi heier på Sasjbårr 08. Ferdig med det.

Så man kan si at jubileumsgeneralen Therese Evensen fra Skjebærr ikke har valgt minste motstands vei når hun har vært med på å avgjøre hvordan byens nye profil skal se ut. En ting er at vi ikke klarer å si SarPSborg ordentlig, og at logoen sånn sett går på tvers av den språklige identiteten vår.

Men hva er egentlig et PS? Er det ikke noe vi slenger på i slutten av brevet når det er noe litt uviktig vi har glemt å si? Et lite «forresten» på slutten av samtalen, når det vi egentlig skulle si, er sagt?

Jo da. Vi kan velge å ha den innfallsvinkelen, la småborgerligheten seire. Men jeg har gitt profilen en sjanse, fordi jeg vet at de kunstverkene som er mest umiddelbare ikke nødvendigvis er dem som holder seg best over tid. Heller er det dem som aktiviserer hjernen som er de mest interessante i det lange perspektivet.

Jeg har ingen grafisk utdannelse, men jeg har litt peiling på kommunikasjon. Og når jeg har fått tenkt litt på det, tror jeg faktisk SarPSborg kan bli fint. Det kan fungere bra som en vennlig påminnelse i en hektisk hverdag. «PS! Her nede i Østfold ved siden av E6 har det vært en by i 1000 år!» «PS! Ikke glem å stikke innom oss en tur!»

Dessuten vil SarPSborg i denne sammenhengen passe bedre enn SaSJbårr. Som om det skulle være stillhet vi ønsker rundt byjubileet.

Det er det jo ikke.

PS! Det er i 2016 byen blir 1000 år. Ikke glem å invitere alle du kjenner til Sasjbårr da!