Vi skal nå prøve ut en ny politisk styringsstruktur i Sarpsborg kommune. Dette forslaget er et skritt frem og to tilbake for lokaldemokratiet i Sarpsborg. Det positive er at politikerne nå skal bli tidligere og sterkere involvert i sakene som skal behandles i kommunen, men omstruktureringen foreslår også å redusere antall representanter i bystyret fra 49 til 35.

Et av de viktigste kriteriene for demokratiet er at mindretallet også skal høres og respekteres. Med denne reduksjonen av bystyremedlemmer vil de minste partiene bli enda mindre og dermed miste sin stemme i viktige lokale saker.

Som styreleder i Science Center Østfold har Osmund Ueland realisert et ambisiøst bygg. Kan han være mannen for kulturhus også?

På tirsdagens kulturkonferanse i konferansesenteret til Hafslund hovedgård presenterte Ueland vyene for vitensenteret for et lydhørt publikum.

Olavsdagene-sjef Caroline Rolstad vil ha teater om Arnardo. Det innebærer flere veivalg for festivalen.

Rolstad har fått mye og fortjent skryt for måten hun utviklet Olavsdagene i sitt første år som sjef. Så sa hun opp – og kom tilbake. Nå har hun startet jobben med å videreutvikle festivalen, med tusenårsjubileet som det langsiktige målet.

Sarpsborg kommune uttaler i dette dokumentet at dagens styringsstruktur “medfører en del utfordringer knyttet til manglende fokus på samordning og helhetssyn innenfor plan og økonomisaker.” Akkurat det kan jeg være enig med Sarpsborg kommune om.

Jeg syns imidlertid det er merkelig at rådmannen foreslår at hovedutvalgene skal bytte navn til “komitèer”; Som om det vil endre kommunens styringsstruktur.

Norske småbyer bygger kulturhus over en lav sko. Da bør det være mulig å få til i Sarpsborg også.

Sauda kommune i Rogaland hadde ifølge Wikipedia et innbyggertall på 4.734 personer i 2007. Mandal har 14.543 i 2009.

Rune Olsen trapper ned konsertvirksomheten. Han ville klart seg bedre hadde det ikke vært for sommelet rundt Kulås-taket.

Konsertarrangøren røpet etter Tomas Ledin-konserten i august at han vurderer å gi seg helt med virksomheten.

Jeg har tenkt en stund på argumentene som ble brukt mot å sende inn en norsk søknad til arrangering av OL 2018. Gjenbruksverdien av blant annet den planlagte ishockeyhallen med plass til 10.000 tilskuere var ikke god nok i Tromsø, hevdet man.

Arrangørene får ikke det publikumstallet de vil ha og legger skylda på publikum. Men hva med eget produkt?

Vi ser det fra tid til annen: Kultur-arrangører som er forbannet på publikum fordi de uteblir når noen tross alt prøver å få til noe positivt her i byen.

Aftenposten 8 Mai 1891

“Bondepartiet setter igjen foten ned for etableringen av Borregaard industrier”

Hvis politikerne snur litt på flisa kan både Olavsprisen og kulturprisen bli attraktive og utfylle hverandre.

Forslaget til statutter for Olavsprisen og den kommunale kulturprisen er sendt ut på høring. Det er bra at de to prisene ses på i sammenheng med hverandre.

Bør jeg være engstelig for at stadig flere selskaper og personer i Sarpsborg kommune er nødt til å gå ut i media for å påpeke at Sarpsborg kommune ikke er en god fasilitator for næringslivet og mangler smidighet?

Bør jeg være engstelig for at selskaper påpeker at de opplever interesse utenfra som de ikke kan møte fordi Sarpsborg Kommune ikke kan levere de reguleringer som trengs for å få arbeidsplasser til byen?

Det blir ikke noe kulturhus. Det blir ikke noe 1000-årsjubileum. Det blir ikke noe bibliotek. Det blir ikke noen levende gågate. Det blir ikke noe kulturelt fyrtårn som skal ’sette Sarpsborg på kartet’.

Vi gidder ikke reise oss fra sofaen for å skape noe nytt. Vi vil bare kverrulere, se på Hotel Cæsar og Charterfeber. Og fotball, men da helst i Fredrikstad. Vi har ikke større ambisjoner i Særp.

DET synes jeg Sarpsborg skal ha.

Kanskje ironisk, siden jeg neppe blir å finne hoppende foran scenen i svarte klær selv, men dette er virkelig noe Sarpsborg har grunnlag for å kunne arrangere!

Frem mot 2016 håper jeg Sarpsborg kommune vil putte noen penger i å gjøre byen penere. Ta det flotte Borregaardsmonumentet på sarpebrua. Så pent, men likevell så stygt. Hvor mange har egentlig lyst til å ta det nærmere i øyesyn? Trafikkstøy og søppel innbyr ikke akkurat til besøk. Og mens man står der ved monumentet og skuer nedover Glomma og Borregaard, og all den skjemmende industrien, slår det meg: Hvorfor kan ikke Glomma og Borregaard lyssettes i et flott, blått lys på kveldstid? Det hadde fått folk til å glemme alt det grå og triste landskapet, ihvertfall på kveldstid. Tror nå jeg da….

Bråtegna Tørje (ja, ja, ja – det lignær jo litt, men jeg kan ikke bedre, dække ælle som kan teine), men det nye dissæintørje blir for stort. Skal man først ha noe Tørj som virkær her, må hele den røde delen også bebygges. Det blir altfor svært helt åpent og om man faller ned på en Tørjløsning med enormtørj og den svære nye bettongdassen oppe i hjørnet (det ser jo f… ikke ut). Skal Kulturhuset hit så må kulturbygget bygges i den røde firkanten, i tre, og tegna av noen andre enn kAPitalistkammeratene bettonggælningæne som har fått lov til å ødelegge sentrum …

Kinoen har kommet inn i diskusjonen om hva et kulturhus bør inneholde. Det var på tide.

Høyres kulturpolitiker Thomas Winther lanserte forrige uke kinoen som en del av et kulturhus. Det er et bra initiativ. Etter at kinoen gikk ut av kommunens eie for nøyaktig sju år siden har den blitt værende utenfor lokalpolitikernes bevissthet.

Jeg ønsker ikke å forskuttere de allerede igangsatte komiteers og prosjektgruppers arbeid, men det kan være på sin plass å få frem befolkningens tanker om hva et kulturhus bør inneholde.

Selv om det er opprettet separate grupper som arbeider med hhv kulturhus og bibliotek er det klare ønsker fra mange parter at disse funksjonene bør samles i samme hus. Det vil selvfølgelig føre til økonomiske besparelser i tillegg til å ha åpenbare plassmessige og bruksmessige fordeler. Prosjektlederen for kulturhuset har også påpekt dette.

I 2016 er Sarpsborg 1000 år og det er samtidig 100 år siden den verdenskjente forfatteren med Sarpsborg-røtter – Roald Dahl – ble født.

Det er på tide å pusse støv av det glimrende initiativet fra Odd Michalsen og Steinar Opstad om å etablere en Roald Dahl festival i Sarpsborg.

En perle?
Hmm, nei kanskje ikke det. Men selv om det bråker der o.s.v. så bør vel ikke det berørte området rundt være mindre pent?!

Har fått med meg ideen om beplantning og den tanken er god synes jeg.
Men at noen vil fjerne hele navnet er jeg uenig i.